Bruken av cannabisplanter til medisinske og rekreasjonsformål går tilbake tusenvis av år, men det var ikke før 1940-tallet at cannabinoidforbindelser selv ble ekstrahert fra planter i sin rene form. Den viktigste aktive ingrediensen i planter, delta-9 tetrahydrocannabinol (THC), ble oppdaget på 1960-tallet, og den første cannabinoidreseptoren ble bare identifisert på 1980-tallet. Det ble da avslørt at forbindelser som ligner på plante cannabinoider, kalt endocannabinoider, også produseres hos mennesker.
En potensiell rolle for cannabinoider i kreftbehandling?
Ingen bestrider at cannabinoider er ekstremt interessante molekyler som er absolutt verdt å undersøke når det gjelder deres evne til å ha en positiv effekt i kampen mot kreft (og faktisk en rekke andresykdom).
De potensielle anti-kreft effekter av cannabinoider ble først undersøkt på 1970-tallet, og hundrevis av studier har blitt publisert siden da. Den største bekymringen er imidlertid at ingen av studiene som hittil er gjennomført angående den potensielle kreftbehandlingskraften til cannabinoider, ble utført som kliniske studier, dvs. de ble ikke utført på mennesker, men på laboratoriekulturerte celler eller dyr, typisk gnagere. Og dette er problematisk, fordi selv om det viser seg at en forbindelse utviser anti-kreft effekter i et reagensrør eller en lab rotte, betyr det ikke automatisk at det vil fungere på samme måte i menneskekroppen.
Det er verdt å huske, at mens en andel av noen forbindelser eller narkotika testet vises lovende under laboratorium eller dyreksperimenter - kjent som den "prekliniske" fasen-statistisk sett kan slik lovende tidlig forskning ofte være nedslående, da bare ca 5% av potensielle legemidler som testes, vil faktisk nå den viktige "kliniske studien" - fasen. Og enda verre, av de godkjente, vil mindre enn 8% av de 5% til slutt bli registrert for offisiell bruk i onkologibehandlinger. Med andre ord, ethvert potensielt stoff eller stoff som skal brukes i anti-kreftbehandling, har bare en 0,4% sjanse for å bli godkjent som et offisielt kreftmedisin. Forskning og kliniske studier er utrolig lang og enormt kostbart, og forskning på cannabis, spesielt, er skjemmet av sin negative forening, og så svært få legemiddelfirmaer er villige til å begå utgifter eller ressurser til å gjennomførefullskala kliniske studier.
Hvilke laboratorie-og dyreforsøk har blitt utført med cannabinoider så langt?
Når det gjelder effekten av naturlige og kunstige cannabinoider på kreftceller, har laboratorieforsøk hittil avslørt følgende:
-      Cannabinoider utløser prosessen med celledød gjennom prosessen med apoptose
- Â Â Â Â Â De hemmer celledeling
- Â Â Â Â Â De hemmer prosessen med vedlegg og dannelse av nye blodkar i svulster
- Â
-      De reduserer tendensen til kreftceller til å metastasere, dvs.: de hemmer kreftceller fra å spre seg og danne en sekundær tumornår nevnte celler løsnes fra den opprinnelige svulsten og spres gjennom hele kroppen
-      De fremskynder en prosess som kalles autofagi, som, hvis den aktiveres i lengre perioder, kan føre til kreftcellers død
Det er verdt å understreke igjen at disse ble observert under laboratorieforsøk utført på cellekulturer.
Ovennevnte effekter antas å skyldes bindingen av cannabinoider TIL CB1 og CB2 reseptorer i kroppen. I laboratorie-og dyreforsøk har de beste resultatene hittil blitt oppnådd ved å kombinere høyt renset THC og cannabidiol (CBD). CBD finnes også i cannabisplanter, men har ingen psykoaktiv effekt som THC og lindrer OGSÅ den psykoaktive effekten AV THC. Syntetiskecannabinoider, SOM JHH-133, har også vist gode resultater, men igjen, bare i laboratorie-og dyreforsøk.
En annen tilnærming som antas å være mer lovende enn ovenfor, er den potensielle kombinasjonen av cannabinoider med forskjellige kjemoterapeutiske midler, som gemcitabin eller temozolomid.
Hvilke kliniske studier har blitt utført med cannabinoider?
Løftet om eventuelle anti-kreft effekter av cannabinoider kan bare realiseres dersom riktig kliniske studier er gjennomført. Så langt har imidlertid bare en klinisk prøve blitt utført.
En første fase klinisk studie ble ledet I Spania Av Manuel Guzman, Professor I Biokjemi og Molekylærbiologi ved Complutense University Of Madrid. Imidlertid var forsøket ikke typisk av sitt slag; studien involverte nifolk, som alle hadde avanserte, end-stage, svært aggressive hjernesvulster kjent som glioblastoma multiforme. Pasientene fikk en høy konsentrasjon AV THC-oppløsning direkte gjennom den åpne skallen, ved hjelp av et kateter, til de områdene hvor svulstene tidligere hadde blitt kirurgisk fjernet. Fra dette ble det håpet at løsningen permanent ville drepe tumorcellene som ble igjen etter operasjonen. Det er imidlertid viktig å merke seg at slike "intratumorale infusjoner" bare sjelden brukes til noen typer behandling, fordi de er invasive - åpning av skallen øker risikoen for infeksjon - og er bare vellykket i svært få tilfeller.
Åtte pasienter opplevde en slags positiv respons, og i bare ett tilfelle var det ingen endring i det hele tatt. Dessverre,alle pasientene døde imidlertid i løpet av et år, som forventet for en så avansert og aggressiv form for svulst.
Behandlingen ble ansett som trygg og det var ingen rapporterte bivirkninger. Men uten en kontrollgruppe er det umulig Ã¥ konkludere om økningen i overlevelsestiden faktisk var forÃ¥rsaket AV THC eller ikke. Til tross for dette ble resultatene ansett som positive nok til At Cancer Research UK uttalte at det ville være verdt Ã¥ gjennomføre ytterligere kliniske studier med cannabinoider.Â
Ytterligere spørsmål av interesse
På tidspunktet for skriving, på grunn av mangel på kliniske studier, er det ennå ikke klart hvilken av cannabinoidforbindelsene som er mest hensiktsmessig for bruk mot kreft. Det er også et spørsmål om hvordan man etablerer effektiv dosering, samt nøkkelenspørsmål om hvilke typer kreft ville være mest potensielt behandles med cannabinoider.
Et annet stort problem er hvordan man best kan levere cannabinoider direkte til svulster. Disse forbindelsene er ikke spesielt vannløselige, og absorberer derfor ikke langt nok til menneskelig vev for å være så effektive som de kunne være. Som et resultat gjør dette det svært vanskelig for kirurger å få stoffene dypt nok inn i svulstene selv; derfor er det nødvendig med et middel for å få dem inn i blodet i en konsentrasjon som er høy nok til å ha en virkelig effektiv anti-kreft effekt..
Det er ennå ikke kjent om cannabinoider i menneskekroppen vil forbedre eller omvendt svekke effekten av kjemoterapeutiske stoffer. Det er heller ingen kjente biomarkører som kan brukes til å forutsi hvem som villedra nytte av cannabinoider og på hvem det ikke ville ha noen effekt.
Kan cannabinoider spille en rolle i behandling av bivirkninger av kreft og / eller kreftbehandlinger som kjemo eller strålebehandling?
Det er flere kliniske studier som har sett på lindring av kvalme og oppkast forårsaket av ekstrem smerte og kjemoterapi, samt behandling av kakeksi og anoreksi hos kreftpasienter.
Flere lovende resultater ble oppnådd i disse studiene. For eksempel har behandling av kjemoterapi-indusert kvalme og oppkast blitt studert siden 1980-tallet med cannabinoidforbindelsene dronabinol og nabilone. Men mer effektive stoffer er nå tilgjengelige for leger. Dermed kan cannabinoider spille en avgjørende rolle hvis disse stoffene ikke kan brukes eller tolereres av pasientenav en eller annen grunn.
I Nederland brukes cannabis i palliativ omsorg for å lindre smerte og lindre ulike ubehagelige symptomer. Medisinsk cannabis er også tilgjengelig for kreftpasienter i enkelte stater i Usa. For å oppnå en nøyaktig dose, selges disse preparatene i en form som kan sprøytes inn i munnen.
STORBRITANNIA gjennomfører for tiden kliniske studier med flere pasienter som undersøker analgetisk effekt av en av de orale sprayene (Sativex) som inneholder renset THC og CBD hos pasienter hvor andre analgetiske behandlinger ikke har vist seg å være effektive.
Cannabis Som En Potensiell Behandling For Migrene Hodepine
THC Nivåer I Feminised Cannabis Frø
